AVLSRÅDET FOR
BEAGLE
RETNINGSLINJER FOR AVLSRÅDET |
RETNINGSLINJER FOR AVLSARBEIDET I NORSKE HAREHUNDKLUBBERS FORBUND Vedtatt av representantskapsmøtet i Norske harehundklubbers Forbund (NHKF) 4 april 1992. Disse retningslinjer skal inntil videre gjelde for avlsarbeidet i NHKF og de består av følgende 3 deler:
Under punkt 2 kommer nærmere anvisninger om avlsmetoder, regler for å unngå innavl, om prioriteringsregler ved utvalg av avlsdyr m.m. Under punkt 3 behandles organisering av avlsrådene med kontaktpersoner. 1. MÅLSETTINGER A) Samarbeid Avlsrådene er meget viktige deler av vår organisasjon. Alle organer i en organisasjon må fungere godt for at hele organisasjonen skal fungere godt. Avlsrådene og de øvrige organer slik som forbund, klubber, ringer har alle et ansvar for dette. På dette området må vi også bestrebe oss å ha et godt forholdt til våre naboland. B) Avlsmål Målet for avl av våre jakthunder skal være å arbeide for en avlsmessig forbedring av rasen i henhold til rasens avlsmål. Arbeidet er langsiktig og det er derfor viktig at egenskapene i avlsmålet er godt gjennomtenkt slik at avlsmålet kan holdes konstant over tid. Følgende egenskaper er de viktigste å ta hensyn til i avlsarbeidet:
Dette arbeidet skal bygge på resultater fra vitenskapelige metoder og erfaringer. Jaktegenskapene skal utvikles i retning av stor, men styrbar jaktlyst og høyere effektivitet i samsvar med de egenskaper som vektlegges i rasens avlsmål. Mentaliteten må utvikles i samsvar med krav stillet av hele samfunnet. Det søkes utvikling en høy aggressivitetsterskel. Hundene må være lett dresserbare og det bør tilstrebes naturlig klovdyr/husdyrrenhet samt en utpreget tilpassningsdyktighet. Det må tilstrebes god helsetilstand og et funksjonelt og rasetypisk eksteriør. En er nødt til å bestemme seg for hvilke egenskaper som det skal legges vekt på og om disse skal ha tilnærmet lik vekt eller om noen er viktigere enn andre. Jo flere avlsmål vi har jo saktere går fremgangen. Det bør bare legges vekt på egenskaper som er arvelige og som kan registreres på en skikkelig måte. 2. VIRKEMIDLER A) Sikre registreringer av hundenes avlsverdi. Avlsarbeidet skal bygge på metoder som gir størst mulig sikkerhet for at vi velger ut de hunder som avlsmessig er best. For egenskaper som er lite arvelige, altså slike der egenskapen målt på dyret selv sier lite om avkommenes resultater, bør en prøve å bruke tilleggsinformasjoner om slektningers egenskaper/presentasjoner ved rangering av hunder i avl. Avlsvirksomheten skal bygge på materiale fra
B) Begrense økning i innavl. En bør begrense økningen i innavlsgrad fordi dette reduserer den genetiske variasjon og dermed også mulighetene for avlsmessig fremgang i rasen. Sterk innavl øker også faren for opptreden av arvelige defekter/ sykdomsproblemer på sikt.
Det er blant annet viktig at avlsrådet formulerer klart hvilke objektiver krav som stilles for at en tispe eller en hannhund kan bli brukt i avlen. Dette kan variere en del etter blant annet rasens størrelse. Hvert avlsråd bør passe på at bredden i avlen blir tilstrekkelig stor. Derfor bør Avlsrådet gjøre seg opp en mening om hvor stort antall hann- og hunndyr som minimum bør brukes aktivt i avlen. C) Generasjonsintervall/ Sikkerhet om avlsverdi. Lengden på generasjonsintervallet er av betydning for hastigheten på den avlsmessige fremgangen under forutsetning av at de dyra som velges ute er de beste. Problemet er i midlertidig at en på unge hunder ikke har en så sikker informasjon som avlsverdien som på eldre hunder. Lovende unghunder kan derfor med fordel få noen kull i ung alder. Så snart en har informasjoner om avkommenes prestasjoner, må i midlertidig videre bruk vurderes på nytt. Hunder med dårligere prestasjoner på avkommet enn gjennomsnittet må kuttes ut fra avlen. For hunder som gir bedre avkom enn gjennomsnittet, bør en begrenset videre bruk anbefales. Ved en for sterk bruk av en slik hannhund "bruker en opp" tilgjengelige tisper slik at det ikke blir ledige tisper til å prøve neste generasjon av unge hannhunder på. Det vil på sikt gi en avlsmessig stagnasjon. Det er derfor viktig at avkommene etter gode hunder så snart som mulig blir prøvd i avl. Avlsdyrene alder ved parring bør registreres. Det bør beregnes en gjennomsnittsalder for hannhund og tispe for hver parring. D) Vurdering av hannhunder. Vurderinger av hannhunder skal bygge på informasjon om hundens prestasjoner i tillegg til informasjon fra slektninger. De slektninger som er nærmest beslektet med hunden skal i tillegges størst vekt fordi de har flest gener felles. To foreldre sier altså like mye som to avkom fordi hunden både er 50% slekt med foreldre og avkom. Imidlertid er fordelen ved bruk av avkom, fullsøsken og halvsøsken at en kan få informasjoner om flere individer som til sammen gir et sikrere uttrykk for hannhundens avlsverdi. Før en hannhund er benyttet i avlen har en kun hannhundens egne og foreldrenes kvaliteter å bygge i tillegg til foreldrenes. Etter hvert som antall avkom kommer er det hvor gode disse er som teller, og hannhundens og eventuelt tispas kvaliteter skyves mer i bakgrunnen. Vurdering av hvor god en hannhund er i avlen er avhengig av i prioritert rekkefølge:
Avlshundene bør ha en god helse og en funksjonell kroppsbygning med vekt på underekstremiteter, labber og rasetypisitet. 3. AVLSRÅDENES ORGANISERING OG OPPGAVER A) Valg av oppgaver. Medlemmene til avlsråd velges på Forbundets representantskapsmøte. Raseringer som er godkjent av Norske Harehundklubbers Forbund har forslagsrett til avlsråd. Den enkelte ring sender inn sitt forslag skriftlig til Forbundets valgkomite innen en fastsatt tidsfrist. Avlsrådene er organisatorisk underlagt Forbundsstyret. Avlsrådene skal søkes sammensatt av kompetente, interesserte personer som ikke representerer særinteresser og som gjennom sitt virke for harehunder har fungert tilfredsstillende. Det må stilles særlig krav til samarbeidsegenskaper hos de som velges til et avlsråd. Det enkelte avlsråd skal bestå av 3 faste medlemmer pluss en varamann som alle velges for 2 år av gangen. For å sikre kontinuitet etableres en ordning slik at ikke alle avlsrådsmedlemmer kommer på valg eller skiftes ut samtidig. Avlsrådet skal blant de faste medlemmer eller varamedlem velge en sekretær. Dersom varamedlemmet blir sekretær har denne tale og forslagsrett ved rådets møter. Formannen har vanlig lederansvar i avlsrådet. Dette innebærer at formannen har hovedansvaret for at avlsrådet fungerer ut fra de overordnede retningslinjer, med ansvar for å kalle inn til og lede møter og annen virksomhet. Sekretærens oppgave er å ta seg av sekretærarbeid med spesiell oppgave å gi informasjon om avlsrådets arbeid til Forbundet og Forbundets tidsskrift og til rasens folk. Det skal føre protokoll fra avlsrådets møter. Avlsrådsvirksomheten skal være uavhengig av personhensyn og avlslinjer innen rasen. Avlsrådet er suverent med hensyn til de anbefalinger det gir innenfor sin rase. Alt materialet som blir innsamlet og eventuelt bearbeidet av avlsrådets medlemmer til bruk i avlsrådets virksomhet tilhører avlsrådet. Ingen person som trer ut av avlsrådet kan ta med noe av avlsrådets materiale til egen bruk. B) EDB og økonomi Forbundets mål er at hvert avlsråd skal få stilt til disposisjon NKK`s database Dogbase for sin rase. Videre vil Forbundet også stille til disposisjon jaktprøve- og unghundgranskningsresultater og eventuelt annet som måtte være ønskelig. Alt materialet som stilles til disposisjon for avlsrådene tilhører de nevnte institusjoner og kan bare brukes på en måte som er godkjent av disse. Avlsrådene bør så langt som mulig gis de nødvendige økonomiske betingelser for å kunne fungere etter formålet. Fra Forbundet bevilges det til avlsrådene et årlig beløp svarende til en bestemt prosent av Forbundskontingenten etter fratrekk av avgift til NKK. Prosenten foreslås satt lik 5 prosent. Dette beløpet deles i 2 deler- 40 pst dels likt mellom alle avlsrådene og 60 pst fordeles etter antall årlige registreringer (eventuelt etter gjennomsnittet for de siste 5 årene) C) Kontaktpersonens oppgaver Dersom det enkelte avlsråd finner det formålstjenlig å ha kontaktpersoner rundt om i distrikene, kan avlsrådene pålegge klubbene tilsluttet NHKF å velge kontaktpersoner for den enkelte rase. Det enkelte avlsråd utarbeider retningslinjer for kontaktpersonenes arbeide. D) Årsberetning og regnskap Avlsrådet offentliggjør resultatene av hvert års virksomhet i en årsrapport. Her redegjøres også regnskap og eventuelt budsjett. Årsberetningen skal innholde en oversikt over parringer som er anbefalt og en liste over hannhunder som er benyttet. Så langt som mulig bør det utarbeides statistikk som viser utviklingen over flere år. Det er viktig at opplegget for årsberetningen blir mest mulig slikt at arbeidet i de ulike rasene kan sammenlignes. Avlsrådenes årsberetninger bør utformes enkelt og forståelig. E) Samlinger og opplæring Det bør med visse mellomrom være en samling for alle avlsrådene der en kan utveksle erfaringer, diskutere og arbeide seg frem til felles opplegg for deler av avlsarbeidet. Samlingene kan legges til formannsmøtet eller representantskapsmøte eller til andre egnede steder og tidspunkter. Avlsrådets medlemmer skal være skolert i elementær avlslære. Opplæringen er Forbundets ansvar, men det er ønskelig at dette skjer i samarbeid med klubber, avlsråd og raseringer. |